Spedbarnskolikk

Babyen din gråter hjerteskjærende og intenst. Trekker beina oppunder seg, fekter med armene og presser hodet bakover.Trøst hjelper ikke. Det som skulle være en fredfull tid sammen med den nyfødte har utviklet seg til småbarnsforeldres verste mareritt.Kolikk er en tilstand som viser seg ved at barnet gråter utrøstelig hver dag i en lengre periode. 10-15 % av alle barn får kolikk.

Kolikk kommer som regel i løpet av de første 2-4 uker etter fødsel, og symptomene varer skjelden lenger enn tre måneders alder.



Tegn på kolikk:

• periodevis, uforklarlig, intens skriking hos et ellers friskt barn
• beina trekkes ofte opp mot magen
• hode og overkropp bøyes ofte bakover
• urolige arm- og benbevegelser barnet er oftest helt utrøstelig

Når kiropraktoren velger å behandle et kolikkbarn, vil det alltid i forkant ligge til grunn en grundig undersøkelse av barnet og en dyptgående samtale med en eller begge foreldrene. Selve behandlingen er meget skånsom, og prinsippet er det samme som ved behandling av voksne, nemlig å få muskulatur og ledd til å bevege seg normalt.

Behandlingen er ikke forbundet med ubehag eller plager for barnet.

Rådgivning er en vesentlig del av behandlingen. Amming, kost, morsmelktillegg, søvnatferdsmønster, hvordan bære barnet, hvordan trøste barnet er gjerne temaer som blir berørt.

Resultater:
Mange barn med kolikksmerter har god effekt av kiropraktisk behandling. Dette støttes av flere forskningsrapporter fra bl a Danmark, Norge og Syd-Afrika, som viser at barn med kolikksymptomer blir betydelig bedre eller helt asymptomatisk av kiropraktorbehandling. I Norge refereres det ofte til en undersøkelse hos en kiropraktor i Bergen hvor den manuelle delen av behandlingen hadde like stor effekt (3 av 4 ble bra) som en kognitiv intervensjon d.v.s. råd og veiledning.

Om barn og utvikling

På klinikkene våre er vi opptatt av bevegelse og forebygging. Det ene kan ikke skje uten det andre. Mye forskning innen rehabilitering av skader tar frem viktigheten av "basis" bevegelsesmønstre - hvordan vi lærer bevegelser fra spedbarn av. Dette overføres til barn og voksne som har muskelskjelett problemer, eller ønsker optimale resultater av trening. Linken nedenfor tar deg til en side med en video av Baby Liv om hvordan hun lærer seg bevegelse.

The next 25 years


Det å bli født kan være en stor påkjenning for kroppen. Vanligvis tåler barnet dette, men selv en normal fødsel kan ha stor innvirkning på barnet, for eksempel hvis den er veldig rask. Belastningen blir ekstra stor hvis barnet kommer i seteleie eller har ligget trangt i livmoren. Dette vil kunne føre til symptomer som blir merkbare rett etter fødselen, eller først etter lang tid. Luftsmerter og gråt er noen av de mest kjente. Andre plager kan være posisjonelle problemer, for eksempel at de ikke klarer å snu seg, vondt for å ligge på ryggen eller smerter i nakken. Ofte skyldes dette blokkeringer og feilfunksjoner i ryggsøylen.

Hva kan barnet og foreldrene gjøre?

• Stimulere nakkebevegelse, koordinasjon og variasjon i bevegelse
• Gi trygghet og omsorg
• Være bevisst på kosthold. Unngå blant annet for mye sukker som vil gi de unødvendig og ofte forvirrende energi.

• Krabbing er helt nødvendig for å stimulere hjerne, muskulatur og skjelett. Det vil også utvikle koordinasjonen.
• Et barn må forandre på stillingen, ellers blir det liggende slik til det blir flyttet. Varier plassering fra gang til gang. I sengen bør det legges på høyre og venstre side annen hver gang.
• Synsinntrykk burde plasseres slik at barnet ikke ser i samme retning bestandig
• Ikke la barnet sitte for lenge i en babystol. 10-15 minutter er nok i begynnelsen.
• Det er viktig å støtte bakhodet med hånden når barnet ikke kan holde hodet selv, både når man løfter det og holder det i en sittestilling.
• Det er sunt for et barn å ligge på magen når det er våkent. Begynn så tidlig som mulig med dette.La det løfte hodet og ryggen. Da blir ryggen og nakken sterk, og barnet utvikler bedre koordinasjon og motorikk.

Generelt:
Som primærkontakt kan kiropraktorer henvise til barnelege hvis det skulle være nødvendig. En sjelden gang er det også greit å rekvirere røntgen eller MR. I mange tilfeller er det nyttig å samarbeide med barnefysioterapeuter for øvelser.

Kolikk, KISS og KIDD har som regel ufarlige årsaker, og lar seg lett behandle. Barnet blir raskt bra, ofte er det ikke nødvendig med mer enn 4-5 behandlinger.

Sengevæting

Sengevæting (enurese) er definert som frivillig eller utilsiktet vannlating om natten eller på dagtid. 75% av tilfellene skjer på natten, og enurese er derfor bedre kjent som sengevæting. Barn blir som regel tørre mellom 1,5 og 4 års alder. Manglende tørrhet regnes som normalt inntil barnet er 5 år, så det er først etter det man tar i bruk enuresebegrepet.
Man deler

opp enurese i to former:

• Primær enurese: Barnet har aldri vært tørt
• Sekundær enurese; Barn som tidligere har vært tørr får enurese igjen

Dersom vi går utifra at enurese

betyr mer enn 1 våt natt per uke, er forekomsten følgende:(50% av 3-åringer)10-20% av 5-åringene

• ca. 10% av 6-åringene
• 5% av 10-åringene
• 1-2% av 15-åringene

Det er viktig å ikke blande sengevæting med inkontinens. Hos barn er inkontinens sjeldent, og foregår mest hos jenter. Dette vil kun

ne diagnostiseres hos legen med utralyd og andre prøver.

Hva er årsaken til enurese?
De vanligste årsakene til enurese er at blærekapasiteten er for liten eller at nervesystemet og signalstoffene mellom hjernen, blæra og nyrene ikke er ferdig utviklet.

• Antidiuretiske hormonet (ADH) skilles ut fra hjernen når man sover for å sette ned urinproduksjonen. Dette hormonet er fult utviklet hos 80% av 3 åringer og 90% av 7 åringer, og kan således forklare årsaken på en del av barna som sliter med sengevæting.
• Nervesignalene mellom blæra, lukkemuskulaturen og hjernen skal sørge for at kontrollen over vannlatingen skal skje automatisk om natten. Barn med sengevæting har ikke automatisk kontroll over dette.
• Søvn kan også være et problem. Hvis urinmengden er for stor i forhold til volumet til urinblæren skal vanligvis hjernen få beskjed om at blæren er full, noe som normalt skal vekke et barn. Barn med sengevæting sover derimot veldig tungt, og våkner ikke av dette. Selv et alarmteppe, som er et vanlig behandlingstiltak, vekker ofte resten av familien før barnet selv.
• Ved infeksjon eller annen sykdom i urinveiene kan man også oppleve ukontrollert vannlating. Sykdom i nervesystemet kan også være en årsak.
• Psykiske lidelser er en relativt uvanlig årsak, men stress kan ofte være med på å utløse en periode med sengevæting. Problemer hjemme, på skolen eller andre psykiske påkjenninger kan være assosiert.
• Arv er også viktig. Hvis en av foreldrene tisset i sengen som barn, er det 40% sjanse for at barnet vilgjøre det. Dersom begge foreldrene har historie med sengevæting, vil risikoen være 70%.

Hvordan behandles enurese?
Behandlingsmetodene er mange, og skal velges opp mot riktig årsak.
Først må man utelukke sykdom.

• Dersom man mistenkerforsinket produksjon av ADH kan barnet ha en effekt av dette hormonet i tablettform eller som nesespray før barnet legger seg. Medisinen skal nedsette urinproduksjonen om natta, og mer enn 70% av pasientene har god effekt av denne behandlingen. Den må derimot tas over lang tid, og mange får tilbakefall når de slutter. Ellers kjenner man ikke til betenkelige bivirkninger ved denne behandlingen. Dersom en ikke ønsker å bruke medisinen kontinuerlig kan den likevel være til stor hjelp ved at den kan brukes når barnet er på reise, på leirskole og lignende.
• Hvis barnet sover tungt har man lenge anbefalt alarmteppe. Minialarm i trusen er også en mulighet, og er lettere å bruke. Ved hjelp av vibrasjon og lyd skal barnet lære å koble lyden med følelsen av å måtte tisse, og etter en stund med øving våkne før det er for sent. Ca 50-75% av barna som behandles på denne måte har god virkning. Likevel har alarmapparatene ofte en større effekt på familien enn barnet selv, ved at alle andre enn barnet våkner. Barnet anbefales en behandlingstid fra 8 til maksimum 16 uker. Etter behandlingen skal barnet ha 14 påfølgende tørre netter. Det lønner seg å føre dagbok og registreringen bør fortsette minst 4 uker etter avsluttet behandling. Dersom barnet får tilbakefall bør behandlingen gjenopptas. Tissematten eller minialarm utlånes av Helsestasjonen eller PPT-tjenesten.
• En type nervemedisin som også brukes mot depresjoner, har en effekt hos ca 50% av pasientene. Disse medisinene har en del bivirkninger med munntørrhet og døsighet dagen etter. De ble brukt mye før, men i dag er de betraktet som en nødløsning.
• Mange barn med enurese får god hjelp av kiropraktoren. Denne behandlingen kan være et godt alternativ til tiltakene over dersom annen sykdom er utelukket. Behandlingen fokuserer på å løsne opp i spenninger og låsninger i ryggen og bekkenet ved hjelp av manipulasjon og bløtvevsbehandling. Man ser ofte en god effekt av å behandle de samme områdene i ryggen som supplerer nervesignalene til blære og lukkemuskulatur.
• 
  

Dokumentasjon.
Det finnes noen mindre studier som peker i retning av at kiropraktisk behandling kan ha en positiv effekt mot enurese. Likevel er disse studiene for små og med for kort oppfølging til å gi noen endelig konklusjon. Mer forskning er nødvendig innenfor dette området, og større og bedre studier vil forhåpentligvis gi oss flere svar.

Hva kan barn og foreldre gjøre selv?

• Etter å ha vært hos legen for å utelukke andre plager, er det flere tiltak familien kan iverksette, bl.a. alarmapparat som allerede nevnt.
• Det er svært viktig at barnet selv er motivert for å bli tørt før tiltak settes i gang.
• Dagbøker med belønning har blitt mye brukt, som f.eks. en gullstjerne for en tørr natt. Dette fungerer bra i mange tilfeller, men det er viktig å opptrestøttende og oppmuntrende. Barnet må ikke få følelsen av å bli straffet dersom hun eller han er uheldig. Det hjelper også at barnet selv ta ansvar i behandlingen og fører kontrollskjema over tørre netter.
• Tren opp blærevolumet og lukemuskulatur ved å oppfordre til å utsette dobesøk på dagtid. Vær derimot OBS på at det alltid skal være et toalett i nærheten, og at det ikke oppleves som tvang.
• Begrens væskeinntakt før leggetid.
• Vekk barnet og følg det på toalettet rett før foreldrene skal legge seg. Vekking medfører derimot ikke at barnet blir tidligere varig tørt.
• Beskytt madrassen med plast. Et håndkle kan legges på våt flekk resten av natten. Vær bevisst på at plast kan gi et fuktig sengemiljø, med klamhet og eventuelt eksem. Det kan være lurt å investere i spesielle overmadrasser som trekker til seg fuktighet og har vanntett bunn, og overflaten tørker rasker enn normalt.
• Bruk av bleier om natten frarådes, da dette vedlikeholder plagene.
• For større barn er det foreslått at det kan være oppdragende å selv skifte sengetøy, men for yngre barn vil dette kunne oppfattes som straff. Oppmuntring og belønning virker bedre enn kritikk og straff.
• For de barna som har enurese på dagtid og om natten kan det være lurt å angripe natten først, i og med at dette er det vanskeligste. Problemet på dagen vil løse seg av seg selv.

Hvordan er langtidsutsikten

e?

De allere fleste med enurese blir bra av seg selv. En sjelden gang vedvarer plagene opp mot puberteten.

Referanser:

• Chiropractic care of children with nocturnal enuresis: A Prospective Outcome Study. Leboeuf, C., Brown, P., Herman, A., Leemburggen, K., Walton, D., Crisp, T. C. Journal of Maniplative Physiol. 1991. Ther. Feb; 14 (2): 110-5
• Chiropractic management of primary nocturnal enuresis. Reed, W. R., Beavers, S., Reddy, S. K., Kern, G. Journal of Maniplative Physiol. Ther. 1994. Nov-Dec; 17 (9): 586-600
• Chiropractic management of primary nocturnal enuresis. Reed, W. R., Beavers, S., Reddy, S. K., Kern, G. Journal of Maniplative Physiol. Ther. 1995. Apr; 18 (3): 184-5
• Pasienthåndboka.no; Sengevæting (enurese)

Kosthold

Verdens fineste maskineri bør ha verdens beste drivstoff. Kiropraktoren ønsker å hjelpe deg til å forstå hvor viktig maten du gir til barnet ditt er. 80% av 4 åringer får i seg mer sukker enn anbefalt. Andelen øker med alderen. Den første tiden etter at et barn er født er føden selvskreven. Amming eller morsmelkerstatning.

I samråd med offentlige retningslinjer anbefaler vi tilskudd av omega-3 fettsyrer og D-vitamin fra første stund. Vær nøye med dette hver dag, så blir det tilslutt en god vane.

Den første faste maten som blir introdusert til barna anbefaler vi at du lager selv. Kok grøt som ikke er tilsatt sukker. Denne kan med fordel tilsettes fettsyrer/ olje og etterhvert tilsettes andre smaker når barnet blir større. Lag middagen selv av moste, kokte grønnsaker samt smør, og introdusere kjøtt/ fisk nå det er tiden for dette. Dette er bedre alternativer enn ferdigmaten som produseres.

Vi anbefaler at man fra starten av forsøker å introdusere nye matvarer hele veien, så kan barnet ditt trene seg opp til å like nye smaker og næringsstoffer.

Drikke utover morsmelk/erstatning

g er selvfølgelig vann! Barn trenger lite saft og juice , dette kan komme inn som supplement etter hvert. Barn trenger ikke drikke melk. Syrnede melkeprodukter uten sukker er ett bedre alternativ. Jo lengre man venter før man gir barnet sukker og andre søte matvarer - jo mindre avhengig av søtt blir det. Vent i det lengste med godteri, is og brus.

Vær også bevisst sammensetningen av næringstoffer barnet ditt får i seg hvert måltid og hver dag. Regelmessige måltider og variert kost er viktig også for barna. Nervesystemet trenger riktig påfyll for å kunne utvikle seg optimalt.

Kiropraktoren vil gå igjennom kostholdet til barnet ditt med deg og evt anbefale deg gode endringer du kan gjøre. Vi henviser deg videre til spesialister om det skulle være nødvendig.

KISS/KIDD

KISS kan bli oversatt som en kraftig nakkelåsning som påvirker barnets utvikling og velbefinnende. God nakkefunksjon er grunnleggende for barnets generelle utvikling, koordinasjon og integrering av sanseinntrykk. Barn er annerledes enn voksne på mange måter, de har et uferdig nervesystem, de er

mykere og mer bevegelige. Størrelsen og tyngden på hodet relativ til kroppen er mye større enn hos voksne. Samtidig er muskulaturen til å holde hodet oppe svakere.

Noen av de hendelsene som kan påvirke nakkefunksjonen hos barn er:

En tøff fødsel, fødselsforløsende hjelpemidler som vakuum eller tang,sete-leie, Tvilling-leie.
Hos større barn kan traumer og stress også påvirke nakkefunksjonen.

KIDD er betegnelsen for et større barn med et udiagnostisert KISS problem. KISS-KIDD er ikke en sykdom. KISS er betegnelsen for " kinematic imbalance due t

o suboccipital strain". KIDD er betegnelsen for "KISS-Induced Dysgnosia and Dyspraxia"
Dysgnosi: sanseintegrasjons forstyrrelse
Dyspraxia: Klossethet

Legen og manuell medisineren, Heiner Biedermann begynte å bruke begrepet KISS på begynnelsen av 1990 tallet. Han har over årene behandlet mange tusen barn med KISS-KIDD problematikk. Før barnet er et år gammelt finner han at som oftest er en behandling nok for å tilbake funksjon i nakken hos 80-90% av barna, og at en tredjedel trenger oppfølging hos fysioterapeut. Etter barnet er 12-14 mnd gammelt, finner han barnet trenger minst to behandlinger og at ca

halvparten trenger videre fysioterapi.

Symptomer hos KISS barn kan være følgende:

• Favorittside av nakken eller skjevstilling
• "Banan-form" eller C skoliose
• Kolikksymptomer eller generell uro
• Ligger med hodet ekstremt bakoverbøyd
• Amme/sugeproblemer
• Ømhet/hypersensitivitet i nakken, og liker ikke når man tar på nakken eller får klær over hodet
• Asymmetrisk hodefasong eller skjevt hode

Symptomer som går under betegnelsen KIDD kan være følgende:

• konsentrasjonsvansker
• hodepine
• balanseproblemer
• forsinket motorisk utvikling
• mage-/tarmproblemer

Etter en grundig undersøkelse består behandlingen av lette trykk for å få tilbake normal funksjon i nakken. Deretter gis det råd, veiledning og øvelser som foreldrene kan gjøre hjemme. Noen barn trenger kun noen få behandlinger og en ettersjekk, og andre trenger oppfølging hos barnefyisoterapeut i tillegg. Kiropraktoren henviser til barnefysioterapeut, røntgen eller annen (lege-) spesialist der det er nødvendig.