Sykehistorien

Når du er hos kiropraktor vil det bli tatt en grundig sykehistorie der du med egne ord forsøker å beskrive hva som feiler deg. Med utgangspunkt i dette vil kiropraktoren stille endel utfyllende spørsmål for å få belyst relevante sammenhenger og årsaksforhold. I tillegg må kiropraktoren orientere seg om evt tidligere sykdommer og skader, medisinbruk, belastninger i hjem og arbeid mv. Pasientens sykehistorie vil alltid være en sentral del av den diagnostiske prosessen. Sykehistorien nedtegnes i pasientens journal som føres og oppbevares i henhold til de krav som helsemyndighetene stiller til offentlig godkjent helsepersonell mht journalføring og taushetsplikt.

Kiropraktoren bruker palpasjon (undersøker med hendene) for å finne smertekilder i senefester, muskulatur, ledd og skjelettstrukturer mv. Alle ledd i bekken, ryggsøyle og nakke undersøkes med spesifikk bevegelsespalpasjon for leddlåsninger. Ofte finner en smertepunkter i muskulaturen (triggerpunkter) og betente sener/muskelfester som følge av ubalanse i muskulatur som kan være for kort, stram eller svak. Feilfunksjoner i ledd og muskulatur kan ogå gi symptomer fjernt fra hvor problemet sitter. Dette kalles "referert smerte".
Pasientens smerterapportering under den kliniske undersøkelsen er viktig, som regel klarer kiropraktoren å kartlegge hvor smerten sitter og hvilke bevegelser som gir smerter i løpet av undersøkelsen hvis denne har sitt opphav i muskel-skjelettsystemet. Dette gir kiropraktoren grunnlag for å stille en funksjonsbasert arbeidsdiagnose som grunnlag for tilrettelegging av behandling med hensikt å gjenopprette normal funksjon.
Klassiske ortopediske tester inngår som en naturlig del av kiropraktorundersøkelsen. Nevrologiske undersøkelser av senereflekser, følesans og muskelstyrke brukes for å se for å se om det er nedsatt følsomhet og/eller lammelser når det foreligger mistanke om nerverotsaffeksjon (trykk på nerven som kan skyldes prolaps eller forkalkninger).

Røntgen/CT/MR/Ultralyd

Ulike billeddiagnostiske undersøkelser supplerer ofte den kliniske undersøkelsen. Kiropraktoren er utdannet til å ta skjelettrøntgen og selv vurdere bildene. Mange har eget røntgenutstyr som er godkjent og underlagt offentlige forskrifter.
Kiropraktorene har også anledning til å rekvirere mer avanserte undersøkelser som CT og MR ved røntgeninstitutter og sykehus. Dette dekkes av Folketrygden på samme måte som ved henvisning fra lege.
Røntgenbilder brukes primært diagnostisk av kiropraktoren for å utelukke kontraindikasjoner til behandling som brudd, svulster og annen alvorlig sykdom.
I mange tilfeller er det imidlertid sjelden nødvendig med røntgenundersøkelse forut for kiropraktorbehandling hvis det ikke er forhold i sykehistorien som tilsier noe annet.
Røntgenbilder kan også gi kiropraktoren nyttig informasjon om slitasjeforandringer, skjevheter og medfødte sammenvoskninger i skjelettet (anomalier) som kan ha betydning for kiropraktorens valg av behandlingsteknikk.
Ved klinisk mistanke om nerverotsaffeksjon ved prolaps kan CT- eller MR-undersøkelse bekrefte diagnosen.
Ved klinikken vår i Lillesand kan du få en ultralyd undersøkelse som er et godt redskap i diagnostisering av betennelser og andre skader spesielt i skuldre og knær. For å lese mer om dette, klikk her.

Helse og livsstil

Forskning viser at store deler av befolkningen kan bedre helsen sin ved å legge om litt på kosthold og levesett. Dette betyr mye både i forhold til muskelskjelett plager og helsen generelt. Mange tror at man må gi avkall på livets goder, men for de fleste er det nok å legge til en god vane. Nemlig trening! Trening er ofte viktig for å forbedre tilstanden eller for å opprettholde den bedring av tilstanden som er oppnådd gjennom behandlingen. Pasienten kan enten få individuell instruksjon eller henvisning til fysioterapeut for trening under veiledning. Ut fra prinsippet om at det er bedre å forebygge enn å behandle vil kiropraktoren ofte forsøke å finne ut hvilke endringer som er viktigst for å bedre din helse. Basert på dette vil kiropraktoren i samarbeid med deg forsøke å inspirere deg til å gjøre noen positive endringer i livet ditt. Kan man finne årsaken til at problemene oppstår er sjansen for varig bedring større!