Hodepine er en av våre vanligste plager. Generelt i befolkning har 78% spennings hodepine i løpet av livet (Crystal & Robbins 2010), 16% migrene og 4% har kronisk daglig hodepine (Lipton 2009). Mange pasienter oppsøker kiropraktoren for å finne årsaken til smertene og finne frem til riktig behandling. Den International Headache society har utviklet en omfattende diagnose system (ICHD 3) som brukes i spesialist hodepine klinikker verden rundt og hjelper forsikrer riktig diagnose, som fører til riktig behandling. Selv om hodepine sjelden skyldes underliggende alvorlig sykdom skal kraftig og vedvarende hodepine alltid tas på alvor. Dette er spesielt viktig hos barn og eldre pasienter, samt der hodepine inntrer plutselig eller gradvis hos personer som ikke har vært plaget tidligere.
Hodepine kommer ofte fra nakkens muskler og ledd
Trenger din hodepine behandling?
Se på de 4 spørsmål under, og da kan du se om du bør ha en videre vurdering og eventuell behandling av hodepinen din.
1: Forstyrrer hodepinen din daglige aktivitet?
2: Har hodepine mønster nylig endret seg?
3: Får du hyppigere hodepine (mer enn 4 ganger i måned)?
4: Er din hodepine behandlingen ineffektiv?
Hvis du svarer ja til 1 eller flere spørsmål, har din hodepine klinisk betydning og bør vurderes videre.
Hvis man har sjelden, mild hodepine som behandles lett med enkelte tabletter, som ibux eller paracet, og man er fornøyd med det, er behandling kanskje ikke nødvendig.
Langvarig og hyppig bruk av smertestillende medikamenter er en av de vanligste årsaker til kronisk hodepine.
Smertestillende medikamenter gir kortvarig, men god lindring. Ved lang tids bruk av slike smertedemepende medikamenter kan bivirkningene gi en hodepine som kan være vel så plagsomt som den opprinnelige hodepinen.
Bruk av tabletter som ibux eller paracet mer enn 12 ganger i måned, eller akutte migrene medisin mer en 8 ganger i måned, kan føre til medisinsk overbruks-hodepine over tid. Omtrent halvparten av kronisk daglig hodepine er på grunn av medisinsk overbruk (Geppetti et al. 2010).
Nakkehodepine (ICHD-3 kode 11.2.1 Cervikogenhodepine)
Smerten er oftest ensidig og starter som regel i nakken og brer seg frem til pannen, der den er generelt mest intens. Det kan også være utstråling til skulder og arm. En blanding av migrene og spenningshodepine symptomer kan også forekomme.
Nakkehodepine er vanligere hos kvinner enn hos menn. I befolkningsstudier har forskerne funnet at 0,4-4% kan lide av denne tilstanden (Vincent 2010).
Årsaker
Plagene skyldes ofte en unormal bevegelighet i nakken eller øvre del av ryggen. Dette kan skyldes sykdom, skader eller slitasjeforandringer i området. En tidligere hode- eller nakkeskade kan være den utløsende årsak til problemene.
Mange pasienter med cervikogen hodepine har vært utsatt for nakkeskade. Skader på leddene mellom 2. og 3. halsvirvel synes å være den hyppigste årsaken til cervikogen hodepine, og utgjør ca. 70% av tilfellene. Smerter fra leddet mellom 1. og 2. halsvirvel (det atlanto-axiale leddet) er sannsynligvis den nest hyppigste årsaken.
Denne typen hodepine diagnostiseres ved en konsultasjon og undersøkelse, der sykehistorien langt på vei gir diagnosen.
Sykehistorien er typisk med ensidig hodepine som ikke skifter side. Smertene avhenger ofte av hodestillingen eller bevegelser i nakken. Den videre undersøkelsen går ut på å teste bevegeligheten i nakken, som ofte vil være nedsatt, og å vurdere om smertene utløses av spesielle stillinger eller bevegelser.
Det er ingen blodprøver som avklarer diagnosen. Heller ikke bildeundersøkelser som røntgen, CT eller MR er til stor hjelp.
Behandling
Målet med en behandling vil være å lindre plagene, og å forebygge eventuelle fremtidige problemer. Viktige tiltak har vist seg å være instruksjon i avspenning og riktig bruk av rygg og nakke. Fysisk aktivitet er også viktig! Forsøk å unngå stillesitting og passivitet.
Smertestillende og betennelsesdempende medikamenter (NSAIDs) kan ha god effekt i perioder med store smerter. Du bør imidlertid være forsiktig med sterkere smertestillende midler på grunn av at disse er vanedannende og kan ha bivirkninger. Nerveblokkade kan forsøkes i vanskelige tilfeller. Man vil da sette en lokalbedøvelse for å blokkere smertesignalene fra nakken.
Forskning viser at manipulasjonsbehandling for nakkehodepine er mer effektiv enn placebo-behandling, friksjonsmassasje eller ingen behandling (Nelson et al 1998) og samme effekt som øvelser (Jull et al 2002). En Cochrane-analyse fra 2004 fant at både manipulasjonsbehandling og lav intensitets utholdenhetstrening for nakke var effektiv på både kort- og lang sikt når sammenlignet med ingen behandling. På kort sikt var manipulasjonsbehandling og mer effektiv enn massasje og placebo-behandling, dette gjaldt ikke for mobilisering.
Jull et al (2002) sammenliknet øvelser og manipulasjonsbehandling for nakkehodepine og fant at begge tiltakene reduserte symptomene like mye. I tillegg var det en kontrollgruppe og en gruppe med kombinasjon av de to tiltakene. Gruppen med kombinasjonen hadde en noe større reduksjon i plagene, men dette var ikke signifikant. Pasientene ble fulgt opp over ett år med flere validerte utkomme-mål.
Utløses ofte av ensidig bruk av nakken som for eksempel når man blir sittende med hodet i en vridd stilling over tid eller at man har en fremskutt hodestilling ved PC/arbeidsstasjon.
Kalles også for cervikogen hodepine. Smertene sitter som regel på den ene siden av hodet. Skyldes låsninger/nedsatt bevegelighet i nakkens ledd som gir hodepine, nakkesmerter og stram muskulatur øverst i nakken.
SPENNINGSHODEPINE (ICHD-3 kode 2.0 tensjonshodepine)
Spenningshodepine (eller rettere sagt tensjonshodepine) kan være episodisk eller kronisk, og setter ofte inn i forbindelse med stress. Mange av pasientene som lider av spenningshodepine har også migrene. Smertene beskrives ofte som et stramt bånd over pannen og rundt hodet. Hodepinen er av trykkende eller pressende karakter. Den er sjelden til stede fra morgenen, men inntreffer og øker i styrke i løpet av dagen. Enkelte opplever også lett kvalme, lyd- eller lysskyhet, men disse plagene er ikke like fremtredende som ved migrene. Svimmelhet er ikke uvanlig. Oppkast forekommer ikke i forbindelse med denne typen hodepine. Tilstanden kan være ledsaget av depresjon eller angstlidelse. Hodepinen vil vanligvis ikke forverres ved fysisk aktivitet. Smerter i muskulaturen rundt kraniet kan forekomme. Hodepinen kalles kronisk dersom den er tilsteder minst 15 dager i måneden over minst de tre siste månedene. Nesten like mange menn (15%) som kvinner (17%) plages av spenningshodene i Norge.
Samtaler om årsakene til hodepinen, og sammenhengen mellom psykiske påkjenninger og fysiske plager, vil være nyttige. Fysikalsk behandling av muskulaturen i øvre nakken og hodebunn, avspenningsteknikker, biofeedback og akupunktur vil hjelpe noen (Posadzki & Ernst 2012) (Arendt-Nielsen et al. 2016). Du kan selv lære deg forskjellige avspenningsteknikker, sørge for å holde deg i fysisk aktivitet og passe på at du får nok søvn for å bedre tilstanden.
MIGRENE (ICHD-3 Kode 1.0 migrene)
Migrene er et stort og underdiagnostisert problem. Omtrent 50% av pasienter med migrene har aldri fått riktig diagnose. Dette fordi ca 30% aldri har snakket med legen om migrene/hodepine som de har, og nesten 25% har vært til lege, men aldri fått en diagnose(Tepper et al. 2004).
Hver måned er over 30.000 nordmenn borte fra jobb eller skole pga. migrene. Migrene skiller seg klart fra andre typer hodepine og kan inndeles i migrene med og uten aura. Det er viktig å ikke glemme at migrenepasienten også kan ha andre typer hodepine i tillegg til migrenen, og at selv migrene anfaller kan variere mye i samme pasient.
Migrene er en kronisk, nevrologisk anfallssykdom. Moderate til kraftige hodepineanfall er det mest fremtredende symptomet. Sykdommen rammer begge kjønn. Barn har også migrene.
Migreneplager debuterer som regel i puberteten og begynner sjelden etter 35-årsalderen. Minst 15% av alle kvinner og 7% av alle menn er plaget av migrene i Norge. Omtrent 20% av voksne husker de har hatt migrene i løpet av livet.
Er min hodepine migrene?
For å hjelpe deg å avgjøre om din hodepine kan være migrene, kan denne testen være nyttig:
Dersom du svarer ja på 2 eller 3 av disse spørsmålene, er det svært sannsynlig at du har migrene. For å få bekreftet diagnosen og få riktig behandling, kan du oppsøke oss. Det anbefales at du fører hodepinekalender og at du tar den med deg når du skal snakke om din hodepine. Du kan finne en gratis hodepinedagbok app utviklet av St.Olavs sykehus i appstore.
Årsak
Årsaken til denne lidelsen er ikke fullstendig klarlagt. Ting kan tyde på at migrene er en sykdom i hjernen og ikke i blodårene. Sannsynligvis er det en kombinasjon av disse to faktorene. Dagens kunnskap tyder på at en bølge av nedsatt elektrisk aktivitet, som oftest starter baktil i hjernen og brer seg fremover hjernebarken, etterfølges av nedsatt sirkulasjon i hjernen, og som senere endres til overdreven sirkulasjon, kan trigger den typiske hodepinen. Hodepinen skyldes sannsynligvis aktivering av smerte reseptors i hjernehinner og cerebrale blodkar og sekundært økt smertefølsomhet i sentralnervesystemet
Hormonelle faktorer spiller åpenbart inn blant kvinner. I puberteten øker forekomsten og ved opphør av menstruasjonen avtar forekomsten og intensiteten av plager. Under graviditet endres hodepinen – de fleste blir forbigående bedre, men noen blir også verre.
Arv er trolig av betydning når det gjelder hvem som utvikler migrene, men det er flere faktorer som kan bidra til å utløse anfall. Dette kalles triggere. Vanligste triggere er kontraster mellom stress og avslapping, uregelmessig søvn, og menstruasjon. Sult kan utløse anfall, sjeldnere kan ulike typer mat og drikke, f.eks. ost og alkohol trigge anfall. Spesifikke sanseinntrykk (for eksempel parfymeduft), værvekslinger og avslapping etter kraftig fysisk aktivitet kan også utløse migrene.
Dette kan en kiropraktor gjøre
Kiropraktorbehandling har vist seg å kunne redusere både anfallshyppighet og -intensitet hos personer med migrene samt redusere medisinsk bruk (Chaibi et al. 2016) (Bryans et al. 2011). Det er derfor fornuftig for alle migrenepasienter å få undersøkt og behandlet alle migreneutløsende faktorer i muskelskjelettsystemet.
Hovedmålsettingen ved kiropraktorbehandling er å redusere smerte og øke livskvalitet ved å gjenopprette normal funksjon i bevegelsesapparat og nervesystem. I behandlingen av den enkelte pasient legges det vekt på å se pasienten i et helhetsperspektiv etter en totalvurdering. Kiropraktoren anvender hovedsakelig hendene i selve behandlingen og bruker en rekke metoder og – teknikker for å gjenopprette normal funksjon i ledd, muskler, bindevev og nervesystem:
Kontakt oss dersom du lurer på om din plage kan behandles av kiropraktor.
Dette kan du selv gjøre ved anfall
Slik kan du selv forebygge
Hvilke faktorer som utløser migrene vil variere fra person til person. Prøv deg systematisk fram etter eliminasjonsmetoden. Det kan være nyttig å føre en hodepinedagbok for å få kunnskap om ditt eget hodepinemønster.
Arendt-Nielsen, L. et al., 2016. Muscle Triggers as a Possible Source of Pain in a Subgroup of Tension-type Headache Patients? The Clinical journal of pain, 32(8), pp.711–718.
Bryans, R. et al., 2011. Evidence-Based Guidelines for the Chiropractic Treatment of Adults With Headache. Journal of Manipulative and Physiological Therapeutics, 34(5), pp.274–289.
Bronfort G, Nilsson N, Haas M, Evans R, Goldsmith CH, Assendelft WJ, et al.: Non-invasive physical treatments for chronic/recurrent headache. Cochrane Database Syst Rev 2004, :CD001878.
Chaibi, A. et al., 2016. Chiropractic spinal manipulative therapy for migraine: a three-armed, single-blinded, placebo, randomized controlled trial. European Journal of Neurology, pp.1–11.
Crystal, S.C. & Robbins, M.S., 2010. Epidemiology of tension-type headache. Current Pain and Headache Reports, 14(6), pp.449–454.
Geppetti, P. et al., 2010. Chronic headaches and medication overuse. Internal and Emergency Medicine, 5(S1), pp.7–11.
Jull G, Trott P, Potter H, Zito G, Niere K, Shirley D, et al.: A randomized controlled trial of exercise and manipulative therapy for cervicogenic headache.Spine 2002, 27:1835-1843.
Lipton, R.B., 2009. Tracing transformation: chronic migraine classification, progression, and epidemiology. Neurology, 72(5 Suppl), pp.S3–7.
Nelson CF, Bronfort G, Evans R, Boline P, Goldsmith C, Anderson AV: The efficacy of spinal manipulation, amitriptyline and the combination of both therapies for the prophylaxis of migraine headaches. J Manipulative Physiol Ther 1998, 21:511-519.
Posadzki, P. & Ernst, E., 2012. Spinal manipulations for tension-type headaches: A systematic review of randomized controlled trials. Complementary Therapies in Medicine, 20(4), pp.232–239.
Tepper, S.J. et al., 2004. Prevalence and Diagnosis of Migraine in Patients Consulting Their Physician With a Complaint of Headache: Data From the Landmark Study. Headache: The Journal of Head and Face Pain, 44(9), pp.856–864.
Vincent, M.B., 2010. Cervicogenic Headache: A Review Comparison with Migraine, Tension-Type Headache, and Whiplash. Current Pain and Headache Reports, 14(3), pp.238–243.