Isjias/skiveprolaps

Isjias

Isjiasnerven er kroppens lengste nerve. Den er en stor, tykk nerve som egentlig er en samling av lange nervetråder som starter i nedre del av korsryggen, går gjennom bekken og sete til bakside av lår og legg, og ender opp fremme i tærne. På vei nedover forsyner den mange forskjellige strukturer, blant annet muskler, sener, leddbånd, ledd, blodårer og hud.

Bare 5% av pasienter med skiveprolaps må opereres.

Når isjiasnerven blir irritert får du isjias. Årsakene til dette er:

Betennelse rundt nerveroten som oppstår ved akutt skiveprolaps i nedre del av korsryggen.
Forkalkninger og slitasje som gjør at nerveroten kommer i klem.

Vanlige symptomer:

Isjias gir helt bestemte symptomer og smerter:

Smertene følger isjiasnerven på baksiden av låret og leggen, og helt ned i foten.
Smertene stråler nedenfor kneet og det følger ofte med en prikking eller nummenhet i huden på fot og legg.
Nervesmertene er skarp, intens og veldefinert, ofte beskrevet som en «elektrisk strøm» eller et «tak» inne i benet.

Det kan være vanskelig å gå på tærne eller hælene, fordi trykket på nerven kan lamme fot- og leggmuskulatur. Ved nevrologisk undersøkelse kan noen av refleksene være svakere eller borte, følsomheten i huden redusert og du kan miste kraft i enkelte muskelgrupper. Det er ofte vondt å strekke foten helt ut, og det gjør vondt når du bøyer deg fremover.

Utbredelse og varighet

Mellom 5-10 % av pasienter med ryggsmerter har isjias
Gravide er mer utsatt for å få isjias.
Isjias er svært plagsomt og ofte langvarig; 80 % blir bra uten operasjon i løpet av 3 måneder. Langtidssykmelding er ikke uvanlig.
Bare 5 % av pasienter med skiveprolaps og isjias blir operert.

Kiropraktisk behandling kan hjelpe reparasjonsprosessen.

Når bør du oppsøke en kiropraktor?

Hvis du får isjiassymptomer vil du hos kiropraktoren komme raskt til undersøkelse, får en diagnose og satt under riktig behandling.

Standardisert prolapsforløp

Standardisert Prolapsforløp består av fire fastlagte konsultasjoner til undersøkelse, rådgivning og behandling i løpet av åtte uker. Etter den første konsultasjonen gis det påfølgende konsultasjoner i henholdsvis uke 2, 4 og 8. I løpet av de åtte ukene kan det være aktuelt med ekstra konsultasjoner hvis det er behov for mer aktiv behandling, oppfølging eller overvåkning av tilstanden.

Ved den første konsultasjonen foretar kiropraktoren en grundig undersøkelse og legger en behandlingsplan. Kiropraktoren gir deg
informasjon og veiledning i forhold til diagnose, prognose og smertehåndtering i hverdagen. I noen tilfeller vil det være aktuelt med
bildediagnostiske undersøkelser(MR). Kiropraktoren kan henvise deg til dette.

Utover veiledning og rådgivning kan kiropraktoren gi deg annen behandling, for eksempel manuell behandling, og instruksjon i øvelser når behov for det. I Standardisert Prolapsforløp følger kiropraktoren dine symptomer fortløpende.

Underveis i ditt åtte ukers forløp vil kiropraktoren orientere din fastlege, enten det er for generell tilbakemelding eller om du skulle ha behov for bruk av reseptbelagt smertestillende medisin. Det skrives også en rapport når Standardisert Prolapsforløp avsluttes. Dersom det skulle oppstå behov for supplerende undersøkelse, kan din kiropraktor henvise deg til videre utredning eller behandling på sykehus.

Med råd og veiledning underveis vil de fleste (95%) med skiveprolaps unngå operasjon. Operasjon av skiveprolaps kan vurderes ved mangel på fremgang 6-12 uker etter at de første symptomene oppstod.

Kiropraktisk behandling av isjias

Kiropraktorer behandler isjias og kan fortelle deg om du har «ekte» isjias eller isjialgi. Isjias diagnostiseres best ved en klinisk nevrologisk undersøkelse hos kiropraktor. Prolaps kan ikke ses på vanlige røntgenbilder. Kiropraktoren kan henvise til CT- og MR-undersøkelse. CT og MT bilder gir en relativt god fremstilling av mellomvirvelskiver og nerver, og er i mange tilfeller et viktig supplement til den kliniske undersøkelsen.

Kiropraktiske behandling av isjias går ut på å forbedre bevegeligheten i leddene rundt isjiasnerven. Med bedre bevegelse forbedres blodsirkulasjonen slik at reparasjonsprosesser i nerve og skive stimuleres.

Kontakt oss dersom du lurer på om din plage kan behandles av kiropraktor.

Operasjon?

Bare 5 % av de som får isjias må opereres: Kun ved vannlatingsforstyrrelser som skyldes at også blæren er lammet skal det henvises til operasjon umiddelbart. Du skal også vurderes for operasjon hvis du har uutholdelige smerter som ikke lar seg lindre, eller har store lammelser i fot og ben som forverres. Kiropraktoren vil henvise til operasjon når dette er aktuelt. Mange blir imidlertid friske mens de venter på en planlagt operasjon.

Dette kan du gjøre selv

Kuldebehandling. Legg en ispose på nedre del av korsryggen i 10-15 min. Gjenta 3-4 ganger.
Sitt minst mulig. Trykket er størst på skiven når du sitter.
Klarer du å bevege deg litt er det bra om det så bare er å rusle litt rundt i huset.
Finn bevegelser som minsker smerten i benet, unngå bevegelser som øker bensmertene
Veksle mellom bevegelse og avlastning i stillinger hvor du har minst mulig smerte. Slik klarer du totalt å bevege deg mer uten å overdrive.
Gå heller mange korte turer enn en lang.
Ta smertestillende dersom smertene ødelegger nattesøvnen.
Masser eller bli massert i lår, sete og legg. Dette demper spenningene i musklene for en stund.
Bevege tær og ankel for å stimulere nervebanene til muskulaturen

Slik kan du selv forebygge

Isjias forebygges best i dagliglivet gjennom aktivitet og bevegelse som opprettholder normal funksjon i ryggens muskler, ledd og skiver. Sørg for at ryggen har en naturlig svai under sitting og tunge løft. Tren opp kjernemuskler i mage og støttemuskler i sete og lår.

Har du problemer med ryggen kan det oppstå akutt forverring i form av isjias. Ta derfor ryggen din på alvor og ikke vent med å oppsøke hjelp hos kiropraktor. Bruk sunn fornuft ved store og tunge belastninger, ikke løft over evne. Løft tunge løft med rett rygg.

Dette er ikke isjias

Utstålende smerter nedover lår og legger er oftest ikke isjias, de fleste har faktisk «falsk» isjias som kalles isjialgi. Eksempler på dette er leddlåsninger i korsryggen, muskelknuter og senefestebetennelser i setet og rundt hoften, låsninger i bekkenleddene eller skader i mellomvirvelskivene. Når muskulatur og ledd blir tilstrekkelig irritert eller betent, vil smerten spre seg nedover.

Du behøver ikke ha isjias fordi du har prolaps!

Mange går imidlertid rundt med prolapser i korsryggen uten å være det minste plaget, og en frisk nerve tåler en god del trykk uten at betennelse oppstår.

Prolaps

Mellom rygghvirvlene finner man bruskskivene/mellomhvirvelskivene. Disse består av hard brusk samt et noe mykere kjernemateriale. Hvis bruskskivene sprekker, kan skivemateriale presse seg ut gjennom sprekken.

Prolapser i ryggen en normal tilstand

Da oppstår det en prolaps. Inntil for få år siden trodde man at prolaps var en dramatisk tilstand. Nå vet man at det ikke er tilfellet. Faktisk er det slik at prolapser i ryggen er mer en normal tilstand enn det motsatte. Det viser seg nemlig at over halvparten av befolkningen til enhver tid har prolaps i ryggen.

Har man rimelig god plass i ryggmargskanalen, kan man fint ha en prolaps uten å kjenne noe vondt i ryggen. En prolaps vil kun få helsemessige følger hvis den blir så stor at den trykker på en nerverot samtidig som det oppstår en inflammasjon (betennelse) i området. Hvis dette skjer i korsryggen kan det utvikle seg til en isjias som kan gi smerte helt ut i foten.

Konservativ behandling gir like gode resultater som operasjon på sikt

Men selv om en har fått en isjias, så er det bare et fåtall av disse som bør opereres. Prolapser i den akutte fasen kan sammenlignes med modne, væskefylte druer som skrumper inn over tid og blir til rosiner. Når trykket på nerverøttene avtar, forsvinner smertene.

Forskning har vist at konservativ behandling og trening gir vel så gode resultater som operativ behandling på sikt. Korrekt diagnose, råd og veiledning er viktig for et godt resultat.