Smerter i skulderen er svært vanlig og kan ha flere forskjellige årsaker som din kiropraktor kan undersøke, diagnostisere og behandle. Alle armbevegelser er avhengige av en god, normal rytmisk bevegelse mellom skulderblad, rygg, krageben og skulder. Dersom skuldermekanikken ikke fungerer, vil dette gi feilbelastninger i nakke, rygg, skuldre og armer. Fellesnevnere for de vanligste skulderlidelsene er akutt skade eller feilbelastning over tid.
Skulderbladenes stilling og støttemuskulatur spiller en spesielt viktig rolle ved alle armbevegelser. Ensidige arbeidsstillinger gjør at armene lett blir holdt litt ut fra siden av kroppen med runde, fremoverbøyde skuldre. I denne stillingen mister skulderbladet sin muskulære støtte, de små, stabiliserende skuldermusklene overbelastes og det kan bli trangt for senene som går innunder kragebenet frem til selve kuleleddet i skulderen.
Slik kan du selv forebygge skuldersmerter:
De største leddnære musklene som stabiliserer skulderleddet heter supraspinatus og infraspinatus og utgjør deler av det vi kaller rotatorcuffen. Det er i senene til disse musklene at det oftest blir betennelse.
Når en sene er betent, oppstår smerter når muskelen brukes. Senen blir tykk og hoven og kommer i klem når armen løftes over hodet. Dette kalles IMPINGEMENT SYNDROM. Mellom den store skulderkappemuskelen (deltoideus) og rotatorcuffen ligger en slimpose som smører bevegelsen mellom muskellagene. Denne kan også bli betent og dette kalles SUBACROMIAL BURSITT.
Vanlige symptomer ved senebetennelse/impingement:
Dette kan du gjøre selv:
Røntgen, ultralyd , CT/MR
En korrekt diagnose er avgjørende for et vellykket behandlingsresultat. Derfor vil kiropraktoren ofte ta ta røntgenbilder, ultralyd eller henvise til CT/MR.
Kiropraktorbehandlingen
Kiropraktorbehandlingen består av en rekke behandlingsmetoder hvor kiropraktoren hovedsakelig bruker hendene for å gjenopprette normal funksjon i ledd, muskler, bindevev og nervesystem:
Kontakt oss dersom du lurer på om din plage kan behandles av kiropraktor.
Hva sier forskningen
Det er moderat evidens for at høy-grads mobilisering (passiv mobilisering ved ytterkant av bevegelsesutslaget) er mer effektiv enn lav-grads mobilisering (passiv mobilisering i smertefrie bevegelsessonen) hos pasienter med frossen skulder (kapsulitt) for reduksjon av funksjonshemming, men ikke smerte (13).
Denne påstanden er basert på en RCT av Vermeulen et al (2006) som fulgte 100 pasienter med frossen skulder over 12 måneder. Høy-grads-mobilisering hadde en signifikant forbedring i passiv abduksjon (ved 3 og 12 måneder) og aktiv og passiv utadrotasjon (ved 12 måneder). Det var og en signifikant forskjell i favør av høygrads-mobiliseringsgruppen på Shoulder Rating- og Shoulder Disability Questionnaire.
Det er moderat evidens for gunstig effekt av å legge til mobilisering/ manipulasjonsbehandling til standard legebehandling for skulderplager (14). Dette fant Bergman et al (2004) i deres RCT av 150 personer med skuldesmerter og dysfunksjon, med 52 ukers oppfølgingstid. Gruppen som fikk manipulativ behandling ble raskere bedre, men ved ett år var det ingen stor forskjell mellom gruppene.
Slitasje og forkalkning i skulderleddet er svært vanlig hos middelaldrende og eldre mennesker. Dette er naturlige aldersforandringer fordi senene blir slitt ofte fordi blodforsyningen blir dårligere med årene. Da skal det mindre til før skulderen overbelastes.
Typisk er det at smertene utvikler seg gradvis over tid, kommer og går for så å bli riktig plagsomt. En slik tilstand kan forbedres og i noen tilfeller helbredes helt. Det er helt avgjørende men en korrekt diagnose. Kiropraktoren gjør gjerne en klinisk undersøkelse og følger kanskje opp med røntgen, CT, MR eller ultralyd. Tabletter og sprøyter har kun forbigående effekt.
I slike tilfeller viser det seg at gjenopptrening av muskler og sener og opplæring i riktig bruk av skulderen har best effekt. Forskning har vist at trening har like bra effekt som operasjon. Kiropraktoren vil hjelpe deg i gang med treningen eller henvise deg til fysioterapeut.
Hvis derimot trening ikke hjelper så kan kiropraktoren henvise deg til ortoped for å vurdere en operasjon. Etter en skulderoperasjon følger en lang periode med opptrening.
En frossen skulder kan oppstå akutt eller komme snikende på over tid. Den kjennetegnes ved at man kan sitte stille på en stol og føre armen rett ut til siden. Den frosne skulderen vil da ha redusert bevegelighet hvis du sammenligner den med den friske siden. Et vanlig forløp karakteriseres ofte av at først blir skulderen stiv og vond for deretter å stivne helt eller delvis. Det er viktig å få stilt en korrekt diagnose for i motsetning til andre skulderlidelser så vil trening gjøre skulderen verre.
I en akutt fase kan tabletter eller kortisonsprøyte virke smertedempende. Kiropraktoren behandler musklene rundt skulderbuen for å øke bevegeligheten og for å gi smertelindring.
Tilstanden er vanskelig å behandle, men prognosen for pasienter med frossen skulder er god. 95% av pasientene blir helt friske, men det kan ta opp til ett og to år.
Smerter som stråler ned i armen og i noen tilfeller helt ut i fingrene kan ha forskjellige opphav tilsmerten. Viktig er det at både håndledd, albueledd, skulderledd, muskler og ikke minst nakken blir undersøkt grundig for å lokalisere smertekilden.
Kiropraktoren gjør gjerne en ortopedisk og nevrologisk undersøkelse for å kartlegge problemstillingen. Ved å teste nervenes evne til å gi svar på hudfølelse, muskelstyrke, muskelreflekser, koordinasjon m.m., vil kiropraktoren være i stand til å oppspore kilden til problemet. I enkelte tilfeller vil det være ønskelig å utrede videre ved hjelp av billeddiagnostikk som
(13) Vermeulen HM, Rozing PM, Obermann WR, le Cessie S, Vliet Vlieland TP: Comparison of high-grade and low-grade mobilization techniques in the management of adhesive capsulitis of the shoulder: randomized controlled trial. Phys Ther 2006, 86:355-368.
(14) Bergman GJ, Winters JC, Groenier KH, Pool JJ, Meyboom-de Jong B, Postema K, et al.:Manipulative therapy in addition to usual medical care for patients with shoulder dysfunction and pain: a randomized, controlled trial. Ann Intern Med 2004, 141:432-439.